Det er enkelt å fotografere stilleben. Alt du trenger er et kamera og en ting du vil forevige. Når været ikke frister til utefotografering, kan denne fotosjangeren være det som "redder fotodagen din".


1 - først litt historie
Stilleben handler om å ta bilder av urørlige objekter, satt sammen i en komposisjon. På engelsk betegnes sjangeren still life, som henviser til døde/urørlige objekter.

Stillebensmalerier slo igjennom på 1600-tallet, og naturlig nok malte man det man hadde tilgang på av gjenstander den gang. Som frukt, blomster, porselen, krystall, o.l. Når fotograferingen kom på 1800-tallet ble denne motivsjangeren adoptert. Den gang krevde fotografering lang lukkertid, og fotografering av urørlige gjenstander var derfor ideelt.

Sjangeren er høyst levende den dag i dag, og sågar kanskje en av de mest vanlige. Produktfotografering inngår i denne kategorien, så er du ute etter å tjene penger på dine bilder er det kanskje dette du skal slå deg opp på?


2 - hvilket utstyr trenger du?
Du trenger ikke mye utstyr for å starte opp med stillebensfotografering. Et mobilkamera, en enkel bakgrunn, en passende mengde gratis dagslys - og du er i gang!

Imidlertid, et speilreflekskamera og et stativ gjør det hele enklere, samtidig som du øker sannsynligheten for bedre bilder. Det er også nyttig om du har et par ulike bakgrunner å velge i (f.eks. en svart og en hvit stor papp-plate), samt lys og lamper som gjør at du kan lyssette objektene din på en fin måte (f.eks. blits og softboks). Profesjonelle benytter gjerne en lysboks, som hjelper dem å belyse objektene på en myk måte.

Jeg benytter meg ikke av lysboks, og i den grad det er mulig tar jeg mine stillebensbilder i dagslys. Dette synes jeg er enklest, samtidig som det gir flotte resultater. Har jeg behov for å legge til lys på skyggesiden benytter jeg en reflektor (denne kan kjøpes eller du kan brukes et hvitt ark).



Bildet viser mitt enkle oppsett for stillebensfotografering. Det hvite arket du ser til høyre kan benyttes som reflektor ved behov.


Sett gjerne kameraet på stativ - det gjør det enklere å flytte gjenstander rundt i "bildeflaten" og gjennom det skape en god komposisjon. Stativ gir deg også mulighet til å bruk liten blender, slik at alt fra forgrunn til bakerst blir skarpt. Før du setter ditt kamera på et stativ - lek deg med ulike kameravinkler, slik at du finner beste vinkel for det du ønsker å uttrykke. Når du har fått det på stativ, skift gjerne vinkelen (høyden) etter at du har tatt noen bilder - slik at du får ulike uttrykk.


3 - omgivelser, herunder underlag og bakgrunn
Bakgrunn må samstemme med gjenstanden(e) i bildet. Som oftest er en enkel bakgrunn det mest anvendelige, da dette fremhever objektene dine best. Det er dermed ikke sagt at en fargesprakende tapet ikke skal benyttes dersom det er dette som underbygger "budskapet og ideen" din.

I de fleste stillebensbilder jeg tar benytter jeg et stort pappark som bakgrunn (som oftest hvitt, men noen ganger svart). En av fordelene med dette er at både underlag og bakgrunn blir i samme kulør, samt at overgangen mellom "det horisontale og vertikale" blir myk og jevn. Men en vanlig bordplate mot en vegg kan også fungere utmerket. Et stort håndkle, laken eller annet tøystykke er andre mulige bakgrunner.



Samme gjenstand fotografert med tre ulike bakgrunner. Hvilke bakgrunn synes du gjør seg best?


4 - hvordan bør lyssettingen være?
En profesjonell studiofotograf har kvalitetslamper som benyttes i dette arbeidet - slik får fotografen 100 % kontroll på lyset mht styrke, hardhet og retning. De færreste har imidlertid ikke tilgang til denne type utstyr, og må finne andre løsninger.

Jeg selv foretrekker dagslys, men det er ikke alltid det lar seg gjøre. I slike tilfeller benytter jeg meg av eksterne blits (som kan utløses selv om de ikke er festet til kameraet). En blits alene gir hard belysning, så kombiner gjerne dette med en softboks. Se forskjellen i skyggene på bildene under - hhv med og uten softboks.



Legg merke til de harde skyggene i bildet til høyre.


Dersom du har kameraet på stativ, kan du også lyse opp motivet ditt vha mindre lyssterke lamper - ved behov er det bare å øke lukkertid. Men husk, er lyskilden mindre enn objektet du fotograferer ansees lyset som hardt. Uønskede skygger kan/vil da forekomme. Har du en kraftig lampe kan du ev forsøke å lage indirekte belysning ved å retten den mot en stor hvit papp-plate.

Vær oppmerksom på at ulike lyskilder har ulik farge temperatur. Dette kan resultere i at det hvite i bildet ikke fremstår som hvitt (men kanskje en varm gulfarge). For å korrigere dette må du justere på hvitbalansen. Les her om hvitbalanse.

Plassering av lyskilden er en vitenskap i seg selv, og handler mye om hva du ønsker å oppnå av effekter. Et utgangspunkt for en enkelt lyskilde (kanskje med en reflektor på motsatt side av objektet), er 45 graders vinkel på motivet, plassert et stykke over motivet. Men her er ingen fasit, så forsøk deg frem. Eller forresten, det er en fasit. Ikke bruk pop-up blitsen på kameraet - det blir bare stygt!

Under ser du en appelsin som er belyst på ulike måter - mulighetene er mange.



Bildene er ikke ment å fremstå vakre, men å illustrere alle de muligheter du har mht belysning (jeg benyttet en maglight som lyskilde).


5 - komposisjon, hva fungerer og hva fungerer ikke?
Enkelt sagt handler komposisjon om hvordan de ulike elementer i bildeflaten plasseres i fht hverandre og seg selv. Du kan lese mer om komposisjon i denne artikkelen. Her er noen enkle tips du bør tenke på;

• Tar du bilder av flere like gjenstander, f.eks. glass eller blomster, så vil ulike tall (3, 5 og 7) som oftest gjør seg bedre enn like tall (2, 4 og 6).

• Plasser hovedmotivet slik at blikket naturlig faller på det, samtidig som du ved din plassering skaper litt dynamikk i bildet. Ta med i din vurdering om tredelingsprinsippet vil fremheve ditt motiv.

• I et stillebensbilde ønsker du ofte at alt i bildet skal fremstå som skarpt, gjerne fordi at alle elementer er like viktig. For å oppnå dette må du benytte deg av en liten blender. Fra blender f/8 og mindre, avhengig av dybden i bildet. Forsøk også med begrenset dybdeskarphet, i så tilfelle må du benytte største blenderåpning (gjerne f/2,8 om du har det), og vær selektiv mht hvor du legger skarpheten i motivet.

• Høyden på kameraet i fht motivet ditt må du også vurdere. Det er ingen fasitsvar her, men utgangspunktet er at kamera kan peke noe ned mot objektene dine. Forsøk ulike høyder og finn den som gjør seg best.



Ulikt antall (like) elementer gjør seg som oftest best - her tre stk. glass.


Har du lest noen av mine andre artikler her på siden, har du kanskje fanget opp at jeg til tider skriver at du tar ikke bilder du skaper dem. Innen stilleben gjelder det mer enn noen områder. I stilleben har du 100 % kontroll på alt. Her bygger du opp bildet steg for steg! Alle elementer som tas med i bildet er det du som bestemmer, bakgrunnen er det du som bestemmer, lyset bestemmer du og sannelig er det også du som bestemmer komposisjonen. Her kan du ikke skylde på at været var dårlig, at høstfargene ikke var så fin i det gitte lyset eller at skogen var lite samarbeidsvillig ...

Det arbeidet du gjør her er utmerket trening for å lære å håndtere andre fotografiske situasjoner. Du kan i ro og mak forsøke ulike lyssettinger og oppsett, en kunnskap du kan gjenbruke i situasjoner som krever at du må arbeide hurtig mht lyssetting og komposisjon.


6 - innstilling av kamera
Jeg forutsetter at du har kameraet på stativ. I så tilfelle vil det ikke ha betydning for hvilke lukker du benytter, så fremt det ikke er gjenstander som beveger seg (og det er det jo ikke i stillebensbilder). Jeg forutsetter også at du ikke bruker blits som lysskilde, men naturlig dagslys eller lamper.

Om du er trygg på hvordan du håndtere manuell programmodus, så ville jeg benyttet denne - da dette gir deg 100 % kontroll på hvor mye lys som slippes inn på bildebrikken. Om du er usikker på M-modus, så sett den til blendermodus (A/Av). Bruk en blender på f/8 eller mindre (f.eks. f/16 dersom det er mye dybde i gjenstandene du fotograferer, og du vil at alt skal fremstå skarpt). Sett ISO til 100 slik at du får høyest mulig kvalitet på bildet.

Blir lukkeren lang (kortere enn 1/60 skund), så benytt enten tråd-/fjernutløser eller selvutløser. Dette for å unngå rystelser i kameraet.

Når du stiller skarpt kan du med fordel sette kameraet i live view modus, da dette gir bedre skarphet enn om du benytter søkeren. Etter at du har stilt skarpt vha autofokus, så slår du objektivet over fra AF til M, på den måten behøver du ikke stille skarpt mellom hvert bilde du tar.

Etter du har tatt dine første bilder, sjekk histogrammet for ev. utbrente høylys.

PS - har du bildestabilisator på objektivet, må du slå denne av når du har kameraet på stativ. Om ikke risikerer du at bildene blir uskarpe da stabilisatoren virker mot sin hensikt.


7 - du kan ta bilder av nær sagt hva som helst - så lenge det er "dødt"
Stillebensfotografering er alt fra kjempeenkelt til kjempevanskelig. Det er enkelt å sette en dings på et bord og knipse et bilde, men det er vanskelig å skille seg ut blant de mange gode bilder som finnes der ute.

Men øvelse gjør mester - så det er bare å starte treningen av fotosinnet. Ta en runde i huset og finn frem noen interessante gjenstander - som du enten kan fotografere alene eller sammen. Men ikke begynn med gjenstander som har blank overflate, disse skaper gjenskinn og er litt mer krevende å fotografere. Begynn gjerne med en enkelt gjenstand, før du øker til flere. Og husk at "gjenstand" og bakgrunn må sees i sammenheng, eller må matche.


8 - less is more
Det kan kanskje være fristende å fylle opp bildeflaten med mange gjenstander. Gjør gjerne det for å forsøke hvordan det fungerer, men ofte er enkelhet et godt utgangspunkt.

I alle fall ikke ta med noe som ikke hører hjemme der (husk, alt som ikke fremhever motivet er med å trekke det ned)


9 - noen treningsoppgaver
Stillebensfotografering er som nevnt en utmerket treningsarena for deg - du er i studio og kontrollerer alle de vanligvis uforutsigbare faktorene, som f.eks. lys og motiv. For at du skal trene dine sanser og fotografiske teknikker enda mer, har jeg satt opp fem ulike treningsoppgaver du kan øve deg på:

• Lag et stillebensfoto der det er farger som er hovedmotivet (les ev. her om du trenger mer innsikt i fargenes betydning i et bilde)

• Finn husets mest vanlige og kjedelige gjenstand, og forsøk å fremstille den slik at du får et godt seerverdig bilde. Hva du skal vektlegge bestemmer du, men det kan handle om form, linjer, farge, struktur og tekstur - og kanskje du bare ønsker å fotografere deler av gjenstanden. Et lite tips; tenk som en reklamefotograf - hvordan ville du ha fremstilt produktet om du skulle solgt det i et magasin?

• Finn et bilde i et blad, primært et bilde av et produkt du har tilgang til. Forsøk å gjenskape bildet så tett opp mot originalen som overhode mulig. Når du sammenligner ditt og 'proffens' bilde, se etter forskjeller i belysningen av produktet.

• Finn en gjenstand eller fler, som kombinert med den bakgrunn du velger ser ut til å være flere 100 år gammel. Har du tilgang til et fotoprogram så kan bildet i ettertid fremstilles med sepiatoning. På noen kamera kan du legge på sepiatoning mens du fotograferer (sjekk ev manualen for hva ditt kamera har av funksjonalitet).

• Stilleben forbindes gjerne med studiofotografering. Men, når du har fyrt av en del bilder hjemme på stuebordet, utfordr deg selv og ta turen ut i naturen og finn passende motiver og objekter som gjør seg i et stilleben.



Stillebensbilder kan også tas andre steder enn i et studio.


10 - idetørke
Gjør et søk etter stillebensbilder på nettet, der finner du tusenvis av bilder. Nettstedet 500px.com er et eldorado for et slikt søk. Vil du vite hva de store mesterne stod for, søk på "renaissance still life" på Google.



- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - o o - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -



Jeg håper du fant nytte i noen av tipsene! Har du tips til meg, eller har kommentarer til noe av det jeg har skrevet, setter jeg stor pris på å høre fra deg. Gå inn på "Kontakt" eller trykk på facebook symbolet nederst på siden.