Behovet for bruk av filtre endret seg radikalt ved inntog av den digitale verden. Effekter man i gamle dager trengte filter for å skape, gjøres i dag mye enklere i et fotoredigeringsprogram. Men for en naturfotograf er det fortsatt høyaktuell å benytte filtre. Her får du vite hvorfor!


I den analoge fotoverden (filmrullbasert) var det både morsomt og til tider nødvendig å ha et sett med effektfiltre i fotobagen. Dette var filtre som f.eks. skapte stjerneeffekt av høylysene, fikk frem vignettering (mørke hjørner i bildet), tåke- og softeffekter, m.v. Har du slike filtre, kan de fortsatt benyttes, men for mange vil det være enklere å lage de samme effekter i et redigeringsprogram. Den seriøse svart/hvitt fotograf hadde også et sett med ulike fargefiltre som hadde til hensikt å forsterke opplevelsen av ulike farger (øke kontraster). Behovet og ønsket er der fortsatt, men også her er et fotoprogram betydelig enklere å benytte.



Filtre fra den gang vi brukte filmrull kan også benyttes i vår digitale verden!


Ønsker du å ta steget videre for å skape enda flottere naturbilder, bør du vurdere å gå til innkjøp av noen filtre. Som gråfilter, polarisasjonsfilter og graduert filter. Disse filtrene gir deg effekter som det kan være vanskelig eller "umulig" å tilføre i et fotoprogram.


1 - UV-filter
UV-filter sin hovedfunksjon er å reflektere bort UV strålene, herunder fjerne dis på en varm sommerdag. Men, tiden har nådd igjen dette filteret. I dag har de fleste kamera denne funksjonen bygget inn i bildebrikken. Den "nye" hovedhensikten med et UV-filter er da å fungere som beskyttelsesfilter.

Det er personer som taler for at UV-filter, nær sagt uansett kvalitet og pris, vil forringe kvaliteten på bildet. Det henvises til dyre linseelementer i dyr optikk (f.eks. Canon sitt L-objektiv) "forsøples" med et UV filter. Jeg har testet dette selv - men kunne ikke se forskjeller. Dog, jeg har ikke et "laboratoriumblikk", så kanskje det er forskjeller bare man ser nøye nok etter - - - med lupe? Min lille enkle test var dog med filtre av høy kvalitet, hadde jeg gjort samme test med de billigste filtrene ville jeg kanskje sett synlig kvalitetsreduksjon?

I noen sammenhenger bør man likevel ikke benytte UV-filter uansett kvalitet på dette. Fotograferer du direkte mot solen med ditt vidvinkelobjektiv, kan det gi uønskede halogener/strølys. Også om natten kan du oppleve kvalitetstap i bildet ved bruk av UV-filter, f.eks. ved at lyskilder i motivet dupliserer seg og speiles i bildet.



UV-filtre er helt gjennomsiktige.


2 - Beskyttelsesfilter (også kalt skylightfilter)
Beskyttelsesfilter er et filter som har til hensikt å beskytte frontlinsen mot skader. Har du et rimelig objektiv (f.eks. kit-objektivet som fulgte med kamerat når du kjøpte det), ville jeg ikke brukt penger på et beskyttelsesfilter.

Som det mest her i verden kommer også filtre i svært ulik prisklasse - og pris gjenspeiler som oftest kvalitet i fotoverden. For å få et filter som ikke forringer kvaliteten på bildene dine må du gjerne passere kr. 500 - og vel så det (merk at prisen øker ved større filterfatning). Koster objektivet ditt kr. 1.000 er det kanskje ikke verdt det, men har du et objektiv til kr. 10.000 stiller det seg kanskje annerledes?

Objektiver tåler en trøkk - også frontlinsen, men kan naturligvis bli skadet. Skulle uhellet være ute og frontlinsen ripes opp, er det mulig å få denne skiftet på et verksted.

Et lite tips! Har du solblender (motlysblender), bruk denne - og det uavhengig av om du er inne eller ute. Jeg har aldri fått ripet opp mine frontlinser/filtre, men det er takke være aktiv bruk av solblender.


3 - Gråfilter (også kalt ND-filter/Neutral Density)
Et gråfilter har, som navnet antyder, grått glass. Hensikten med gråfilter er å slippe mindre lys inn til sensoren. Filteret påvirker ikke andre forhold enn mengde lys, dvs. at fargene forblir helt uendret.

Det er flere årsaker til at du ønsker å slippe inn mindre lys. Den mest opplagte er at du ønsker å ta bilder av motiver med lang lukkertid. På dagtid (spesielt i sollys) lar det seg ikke gjøre å oppnå lukkertid på mer enn kanskje 1 sekund, som oftest enda kortere. Ønsker du å sløre ut vann eller fange skyer som beveger seg over himmelen, bør du gjerne ha lengre enn 1 sekund lukkertid. Dette kan et gråfilter hjelpe deg med. Et annet opplagt bruksområde er å kunne benytte stor blenderåpning på høylys dag, fordi du ønsker å sløre ut bakgrunnen.


Lukkertiden på 20 sekunder var kun mulig å få til vha gråfilter.


Du kan bruke flere gråfiltre utenpå hverandre, med den hensikt å få enda lengre lukkertid enn hva ett av filtrene gir deg. Vær imidlertid oppmerksom på at jo flere filtre du bruker samtidig, jo større fare er det for vignettering (mørke områder i hjørnene av bildet). Har du UV-filter på objektivet kan du med fordel ta det av når du benytter andre type filtre. Dette vil redusere faren for vignettering da det bygger mindre ut. Vignettering kan også komme ved bruk av kraftig vidvinkel og/eller svært stor blenderåpning. For å løse dette kan du forsøke å zoome litt inn og/eller blende ned noen steg.

Gråfiltre kommer i ulike styrker, fra de filtre som dobler lukkertiden din (ND2) til filtre som gir deg 10 ganger lengre lukkertid (ND1000) - og mer (Lee Filters kaller sitt 10x ND filter for "Big Stopper"). Nylig leste jeg om en Japansk produsent som har laget et ND 100.000 filter. Dette er ment å bli brukt under solformørkelser. Det finnes også variable gråfiltre, som f.eks. kan gi deg fra 2 til 8 ganger lengre lukkertid. Kanskje dette er det perfekte gråfilteret for deg?


Ulike gråfiltre


Tabellen under viser hvor mange "steg" du må korrigere med avhengig av styrken på ditt gråfilter. I denne sammenheng er "ett steg" en dobling av lukkertiden.




Merk deg at det er to ulike angivelser når det kommer til styrke på filtre. Lee har en variant, mens Cokin og Hoya har en annen (det finnes flere produsenter enn disse tre).


Hvordan fastsette riktig lukkertid når du benytter gråfilter?
Den enkleste metoden er å laste ned en app. Til iOS kan du f.eks. bruke "Long Exposure Calculator" og til Android "Exposure Calulator". Det du gjør er først å måle lukkertid uten bruk av filter. Denne tiden taster du inn i app'en, samme med styrken på filteret, så gir programmet deg riktige lukkertid (for at bildet verken skal bli over- eller undereksponert).

En annen metode er å benytte tabellen du finner over. Du måler først lyset uten at filteret er skrudd på. Noterer deg anbefalt lukkertid, og beregner deretter ny lukkertid vha tabellen. Her er et eksempel. La oss anta at lysmåleren (uten bruk av filter) viser at lukkertiden skal være 1/4 sekund ved blender f/16 og ISO 100. Benytter du deg av et ND-8 filter må du justere lukkeren med 3 steg (jf tabellen over). Dvs. at du skal doble lukkertiden 3 ganger, slik ...

... fra 1/4 til 1/2 sekund = 1 steg
... fra 1/2 til 1 sekund = 2 steg
... fra 1 til 2 sekunder = 3 steg


Mulig fremgangsmåte ved bruk av gråfilter for å sløre vann:
• Setter kameraet på stativ, har det i Blendermodus (A/Av)
• Finn ønsket komposisjon, benytt gjerne live view (skjermen bak på kameraet)
• Bruk en skarp blender, f.eks. f/16
• Sett ISO til 100
• Noter deg hvilke lukkertid kameraet foreslår
• Still skarpt vha autofokus, og sett deretter objektivet i Manuell fokus
• Fest gråfilteret til objektivet. Er det stor styrke på filteret kan det være vanskelig å se motivet, det er derfor du må komponere bildet uten filteret på
• Bruker app'en til å finne riktig lukkertid (eller tabellen over), med utgangspunktet i den lukkertid du noterte deg uten gråfilter
• Sett programhjulet i Manuell modus (M), og innstill lukkertiden. Blender og ISO holdes uforandret (f/16 og ISO 100 i dette eksempelet)
• Ta bildet!
• Ta også noen bilder med både lengre og kortere lukkertid, kanskje de gjør seg bedre enn "fasitlukkertiden"?



Har du stor styrke på filteret vil det ikke være mulig å se gjennom det. Du må derfor komponere bildet før du setter på filteret. På bildet ser du ND8 (ser gjennom) og ND400 (ser ikke gjennom).


Lukkertidens lengde gir ulike effekter på rennende vann, så her er det ikke mulig å gi et fasitsvar på hva "riktig lukkertid " er. Det er flere variabler, inkludert hva du har av personlige preferanser. Mitt beste råd er å forsøke seg frem. Noen ganger blir lukkertiden for kort med f/16, da kan du forsøke med den minste blenderen objektivet ditt har, f.eks. f/29.


Noen flere tips til innstillinger ved bruk av gråfilter:
Når du benytter lang lukkertid må du ha kameraet på stativ dersom du skal unngå rystelser i kameraet. Du bør også benytte fjern-/trådutløser. Dernest bør du slå av bildestabilisatoren dersom ditt objektiv har dette, samt slå på høylysvarsler eller sjekke histogrammet for å se at du ikke brenner ut detaljene i høylysene. Det er også en fordel å dekke til søkeren, slik at du unngår feileksponering av bildet pga lyset som kommer inn gjennom søkeren.


Bildet er eksponert i 30 sekunder, den lange tiden gir elven det silkemyke preget.


4 - Graduert filter (også kalt forløpsfilter)
Et graduert filter er en variant av et gråfilter. Men til forskjell fra et vanlig gråfilter vil et graduert filter ha en helt gjennomsiktig del og et gråfilter i andre enden.

Som gråfilter kommer også graduert filter i ulike styrker. De mest populære er de som reduserer lyset med hhv 1, 2 og 3 steg. De fås både som "skru på filter" og "filterholder" (ref. også Tips 6). Jeg vil anbefale en "filterholder" (der du setter inn glassene). Dette gir mye større fleksibilitet mht hvor du vil plassere "overgangen".


To stk graduert filtre og ett gråfilter til høyre (til Cokin sitt holdersystem)


Overgangen mellom den blanke og mørke delen kan være lang og bløt eller kort og tydelig. Er horisonten jevn kan gjerne en hard overgang passe best, tar du bilde mot en fjellkjeden med fjell i ulike høyder, kan gjerne en myk overgang være best. Myk overgang er for øvrig best egnet til vidvinkel, mens hard til tele. Filtre med myk overgang er enklere å benytte enn hard overgang.

Denne type filtre egner seg godt i tilfeller der det er store kontraster i motivet, som f.eks. et bilde mot horisonten. Kontrasten mellom den lyse himmelen og det mørke landskapet kan utgjøre flere blendertrinn, et graduert filter vil hjelpe deg til å balansere dette, slik at alle elementer i bildet blir riktig eksponert.


Mulig fremgangsmåte for et korrekt belyst bilde av en lys himmel og mørkt landskap;
• Sett programhjulet i blendermodus (A/Av), velg f.eks. blender f/11, sett ISO til 100.
• Rett kameraet mot himmelen, mål lyset ved å trykke utløserknappen halvt ned, sjekk hvilke lukkertid kameraet foreslår og noter deg denne (la oss si den er 1/100 sekund)
• Gjør det samme mot landskapet (her blir den f.eks. 1/25 sekund)
• Din lysmåling viser at det da er 2 "lyssteg" mellom himmel og landskap (ett steg fra 1/100 til 1/50, og ett fra 1/50 til 1/25 - ett steg er en dobling av lukkertiden)
• For å få en balansert og korrekt eksponering skal du nå sette på et graduert filter som reduserer lyset med to steg. Dvs. et filter med styrke ND4 (eller 0.6 for Lee) - ref. tabellen over. Jeg selv liker ofte at himmelen fremstår litt mørk og dramatisk, og går gjerne for et litt kraftigere filter enn hva lysforholdene tilsier. Dette er en personlig preferanse, du har kanskje en annen smak?
• Sett nå programhjulet i modus M (manuell), og innstill lukkeren til 1/25 sekund. Verdiene for blender og ISO må være de samme som du først målte (i vårt eksempel her er det f/11 og ISO 100).
• Blir lukkeren for lang til at du klarer å holde kameraet i ro, må du enten benytte stativ (slik den kvalitetsbevisste gjør), eller du må benytte en større blenderåpning og/eller øke ISO'en. I så fall må du starte målingen av lyset på nytt, slik at dine verdier blir korrekt i fht hverandre.
• Finn ønsket komposisjon (sett kameraet på stativ), monter ditt graduerte filter og plasser overgangen mellom himmel og jord - - - knips i vei!
• Dette vil gi den en perfekt balanse av lysforholdene




Det første bilde er uten graduert filter, det andre er tatt med - her kommer forgrunnen mye bedre frem


5 - Polarisasjonsfilter (også kalt polfilter/polafilter)
Et polarisasjonsfilter egner seg best som "skru på filter". Det består av to glass der det innerste står fast og det ytterste kan roteres. For landskapsfotografen er dette filteret et meget nyttig verktøy.


Fordeler og bruksområder med filteret er flere:
• Det kan forsterke og fremheve blåfargen på en skyfri himmel, herunder øke kontrastene mellom skyer og blå himmel
• Det gir en finere og klarer grønnfarge, f.eks. i en løvskog
• Det reduserer reflekser i vann- og glassoverflater
• Polfilter kan redusere dis og tåke, så lenge solen kommer inn fra siden 90 grader i fht der du står
• En bonuseffekt er at et polfilter kan benyttes for å øke lukkertiden. Rundt 2 steg kan du hente ut av dette, og du kan dermed benytte det som et gråfilter i tillegg


Eksempel på hvordan benytte polfilter for å få en flottere blå himmel?
• Sterkest effekt får du når kameraet er plassert 90 grader i fht solen, det kan bety at du må planlegge tidspunktet for når du skal ta bilde om du er ute etter å fotografere et spesifikt motiv
• For å unngå at kameraets automatiske hvitbalanse (AWB) kompenserer og motvirker effekten av polfilteret, bør du sette hvitbalansen til "dagslys"
• Se i søkeren mens du vrir det ytterste laget på filteret, ikke overdriv effekten, se at kontrast mellom himmel og skyer øker, og at himmelen får en dypere blåfarge


Gode kvalitetsfiltre koster en del penger. Har du flere objektiver og ønsker å kjøpe ditt første polarfilter bør du tenke nøye igjennom hvilket objektiv du primært vil benytte filteret på (se for øvrig det jeg skriver om "step-up-ring" under Tips 6). Jeg benytter polfilter primært på mitt vidvinkelobjektiv. Merk dog at polfilter på et kraftig vidvinkel kan gi ulike toner på himmelen da effekten fra et polfilter er sterkt avhengig av solen i fht vinkelen. En kraftig vidvinkel tar mye av himmelen med i bildet. Blir det uønskede store forskjeller må du zoome litt inn.




Det første bilde er uten polfilter, det andre er tatt med


6 - To ulike systemer
Det finnes to ulike systemer innen filterverden - sirkulære "skru på filter" og kvadratiske filtre der du benytter en "filterholder". Systemene har sine fordeler og ulemper.

Et "skru på filter", er eneste alternativ når det kommer til skylight og UV filtre. Mange foretrekker også dette systemet når det kommer til gråfiltre, mens det mest anvendelige for de graderte filtrene er holdersystemet. Når det kommer til polfilter velger de fleste skrufiltre, selv om disse også kommer i holdersystemet.


Skru på filtre
Jeg selv finner disse mest funksjonelle. De er enkel i bruk - tar mindre plass i fotobagen, og skrues lett på i fronten av ditt objektiv. Det er en stor fordel at de kan benyttes sammen med solblenderen. Har du flere filtre kan de benyttes utenpå hverandre (merk det at dette kan gi vignettering). Det forutsetter i så fall at de har samme filterfatning/diameter, eller at du har en step-up-ring (se under). Det største utvalget av grå- og polarfiltre finner du innen dette systemet.

Har du to objektiver, med ulik diameter (f.eks. 62 og 67 mm), ville jeg kjøpt filter med fatning 67 mm. Dernest kjøper du en "step-up-ring" som gjør at du også kan bruke filteret ditt på ditt andre objektiv. Diameteren står som regel trykt på dekselet til objektivet, med et "Ø-lignende" symbol (dvs. symbolet for diameter)


Step-up-ringen til høyre gjør at jeg kan benytte det samme filter med diameter 82 mm også på objektiver med filterfatning 77 mm.


Holdersystem
Dette er ditt naturlige valg dersom du vil gå til innkjøp av graderte filtre, og du får full fleksibilitet mht hvor du ønsker å plassere overgangen. Som f.eks. når du tar bilder av motiv med en horisont ønsker du ofte at den skal plasseres enten på nedre eller øvre tredjedel.

Cokin og Lee er de mest anerkjente leverandørene av dette systemet. Det profesjonelle velger oftest Lee. Jeg selv har en filterpakke fra Cokin, som jeg primært benytter på graduerte filtre. Jeg har også gråfiltre til holderen, men velger som oftest å bruke skru-på-filtre når jeg har behov for å redusere lyset for hele motivet. Årsaken til mitt valg handler om personlig preferanse, jeg synes det er enklere å jobbe med skru-på-filtre.

Merk at en holder kan ha plass til flere filtre, min holder har plass til 3 stk. En ulempe er at du ikke kan bruke solblender. Og du, når du håndterer glassene, unngå å ta direkte på glassflaten, da dette setter merker som kan skjemme bildet.


Cokin sitt holdersystem. Et gråfilter, et graduert filter og to adaptere - slik at det kan brukes til to objektiver med ulik diameter/filterfatning.


Hva som er best skal ikke jeg uttale meg om. Kanskje du bør ta turen til en fotobutikk for å se og kjenne på varene før du kjøper? Merk at også "holdersystemet" har løsninger (adapterringer) som gjør det enkelt å bruke samme holder på objektiver med ulik diameter.


7 - Andre type filtre
Det finnes også andre filtre i salg, men de aller fleste effekter kan du enklere tilføre i et fotoprogram, som Photoshop Elements eller gratisprogrammet Gimp. Om du ikke ønsker å gi deg i kast med bildebehandling på en datamaskin (ref. Tips 9), er det noen filtre som kan være fin å ha i fotobaggen.

Det finnes et par fargefiltre som kan være aktuelle. Liker du naturfotografering i svart/hvitt, kan et rødfilter være spennende. Med dette kan du bl.a. skape store kontraster mellom skyer og himmel på en delvis overskyet dag. Et oransjefilter kan også være nyttig. I tillegg til å økte kontraster på himmelen under svart/hvitt fotografering, men ikke så dramatisk som et rødfilter, vil dette filteret skape mer varme i bilder tatt i kunstig belysning.

"Stjernefilter" tilfører stjerneeffekt på f.eks. gatelys og lysene på biler. De kommer i ulike utgaver mht antall "stråler i stjernen", men 4, 6 og 8 er vanligst. Det finnes også filtre som tilfører tåke/dis i bildet ditt, og filtre som gir bildet en soft preg (benyttes gjerne i portrettfoto og under bryllupsfotografering). Det finnes også infrarødtfilter i salg, men også denne effekten kan skapes i et fotoprogram.


8 - Lag ditt eget filter
Det er enkelt å lage sine egne filtre. I praksis kan alt materiale som er gjennomsiktig benyttes, du har antagelig noe liggende hjemme.

Ved å benytte farget folie foran objektivet vil du få noen annerledes og kreative bilder. Eller hva med å påføre vaselin på cellofan (eller en gjennomsiktig brødpose eller klart stykke glass), dette gir deg en variant av et softfilter. Å fotografere gjennom bobleplast gir en spesiell effekt. Mulighetene er mange!

Du kan også skjære ut former i et svart pappstykke, og holde det foran linsen. Eller du kan bruke tilskjært svart papp for å skape vignettering. Her er det kun din egen fantasi som setter grenser - det er bare å eksperimentere!


Dette bildet er tatt med en brødpose foran linsen - der jeg har smurt på litt vaselin.


9 - Filtre i fotoprogram, f.eks. Photoshop
Det finnes mange filtermuligheter i diverse fotoprogrammer. Langt flere enn jeg har forsøkt. Styrken på effekten av filterfunksjonen kan variere fra "nesten ikke synlig" til "spinnvilt". Her er det smak & behag som gjelder, mitt tips er at det er bedre å holde litt tilbake enn å dra spakene maks ut.

I bildene av horisonten du ser under kan du se sammenligning av vanlig svart/hvit konvertering (bilde 1) mot bruk av rødfilter (bilde 2). Som du ser øker rødfilteret kontrastene mellom himmel og skyer.

I det andre bildet har jeg ved hjelp av et filter i Photoshop lagt til strølys. I "gamle dager" var strølys fyfy, mens i dag liker mange å bruke denne effekten for å løfte bildene sine. Igjen, det handler om smak & behag.


I det siste bilde er rødfilter benyttet for å øke kontrasten mellom skyer og himmelen.



Strølyseffekten er lagt til vha en filterfunksjon i Photoshop.



- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - o o - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -



Jeg håper du fant nytte i noen av tipsene! Har du tips til meg, eller har kommentarer til noe av det jeg har skrevet, setter jeg stor pris på å høre fra deg. Gå inn på "Kontakt" eller trykk på facebook symbolet nederst på siden.