Fototips

Fototips 38 - gatefotografering, også kalt street photography

Gatefotografering er en spennende sjanger. Det handler om fotografering av mennesker i det offentlige rom, der bildene gjerne fremstiller både person og situasjon som ekte og usminket. En sterk kontrast til de mange "photoshoppede modellbilder".


1 – gatefotografering som sjanger
Gatefotografering, også kalt Street Photography, er kjernen av hva fotografering handler om – nemlig å fange øyeblikket. Det finnes flere varianter av gatefotografering, men hovedlinjen handler om å fotografere situasjonen som gjelder der & da, som oftest uten at din «modell» er oppmerksom på det som inntreffer. Det må ikke handle om mennesker, men det er mest vanlig.

Øyeblikkets magi og det spontane er noe av det som tiltrekker de mange tilhengere av denne grenen. Det er noe eget ved å fange det naturlige blikket og den levende ekte handlingen til mennesker som ikke vet at de fotograferes. Det handler om å vise verden slik den virkelig er, ekte og usminket – som en kontrast til de sterkt manipulerte photoshopbildene. Jeg leste et intervju med en fotograf som på 60-tallet tok et street photo av en kvinne, der hennes skulderpositur hadde tiltrukket seg hans oppmerksomhet. Først når han hadde fremkalte bilde, så han at det var Sophia Loren – et av datidens fremste sexsymbol. Dette sier mye om fotografens fokus.

Bildet under tok jeg i Oslo for noen år siden. De to kvinnene fanget min oppmerksomhet da de var svært engasjert i samtalen dem i mellom. Jeg vet ikke hva de snakket om, men blikkene og energien i ansiktet deres fasinerte meg.

Fototips B 16 - 01 A - to kvinner

To kvinner med levende og energirike blikk


For meg er det viktig at personene fremstår på bildet med en positiv karakter. Derfor forkaster jeg bilder der modellen ikke oppfyller mitt eget kvalitetskrav. Det er imidlertid ikke alltid enkelt å fastslå hva som er bra og hva som bør forkastes. Et bilde du mener er årets humorvinner, vil kanskje vedkommende selv finne meget provoserende. Og noen har nettopp humor som sin gjennomgangsmelodi, f.eks. den anerkjente gatefotografen Elliot Erwitt. Under ser du et av hans mest kjente bilder.

Fototips B 16 - 01 B - Elliot Erwitt

Elliot Erwitt er en anerkjent gatefotograf som benytter humor i bildene


Street Photography må nødvendigvis ikke være bilder av mennesker i en bygate. Alle offentlige steder kan brukes som arena – et kjøpesenter, markedsplass, festival, etc. Også badestrender er tillat, men kanskje ikke det smarteste stedet å vandre rundt med et kamera rundt halsen. På et arrangement som omhandlet menneskers levesett i gamle dager, knipset jeg bildet du ser under. Jeg fant en behagelig ro i situasjonen - men ble også fasinert av at "håret" til hesten og jenta hadde en viss likhet.

Fototips B 16 - 01 C - jente og hest

Street Photos kan tas overalt, det trenger ikke være i et bymiljø.


Det er enkelt å ta bilder av fremmede. Det er bare å rette kameraet mot dem å knipse. Men Street Photography handler om mer enn bare å vise hvordan folk ser ut (selv om det i seg selv kan være spennende nok). Et godt gatefoto fanger gjerne personens "handling". F.eks. et kjærestepar som kun har fokus på hverandre eller et barn som er betatt over den gode isen. Street Photography er per definisjon historiefortelling i praksis! Forsøk å gi dem som ser bildet noe å tenke på.

I en dansk by ble jeg så fasinert av de mange syklistene, at jeg bestemte meg for å forevige dem. For meg har hvert enkelt bilde i collagen under sin egen lille historie. Det samme har for øvrig de andre illustrasjonsbildene i denne artikkelen.

Fototips B 16 - 01 D - sykkelcollage

Ta en nærmere titt på bildet, kanskje du får et lite innblikk i deres personlighet?


2 - hvilket utstyr trenger du?
Kamera av uansett type kan brukes til denne sjangeren. Dette er et av de områder der et mindre kamera kan være bedre enn et stort og prangende. Det avhenger imidlertid også av hvordan du liker å fotografere. Ønsker du å jobbe på avstand, kan det være en fordel med kraftig tele. Mange profesjonelle gatefotografer foretrekker imidlertid å være "en del av det miljøet de fotograferer", og således bevege seg tett på motivet. Da kan en brennvidde fra normal til vidvinkel være det rette. Henri Cartier-Bresson, kanskje den mest kjente gatefotografen, brukte utelukkende normalobjektiv (50 mm).

Ønsker du å unngå oppmerksomhet lar du ditt største objektiv ligge igjen hjemme. Jeg har erfaring med alt fra mobilkamera til store speilrefleks med kraftig tele. Alle har sine fordeler og ulemper. Jeg bruker ofte et fullformat speilrefleks med vidvinkel på 35 mm. Jeg har også erfaring med speilløst systemkamera med berøringsskjerm. Her kan jeg holde kameraet i hoftehøyde med skjermen vendt oppover mot meg slik at jeg ser hva og hvem jeg fotograferer, da uten at mine «modeller» er oppmerksom på at de blir fotografert.

Fototips B 16 - 02 - Kamera

Uansett hvilket kamera du har kan det benyttes til gatefotografering.


En fotograf med et stort kamera "festet til øyet" vil selv i dag være et blikkfang, også i en folkemengde. Som gatefotograf er dette noe du absolutt vil prøve å unngå. Du ønsker minst mulig oppmerksomhet rundt din tilstedeværelse, slik at du kan fange det spontane og ikke bilder av irriterte mennesker som stirrer med olmt blikk inn i kameraet ditt. Derfor forsøker jeg etter beste evne å skjule kameraet når jeg fotograferer. Jeg skyter gjerne fra hoftehøyde, eller annen «tilfeldig posisjon».

Det å gi generelle råd til utstyr er ikke enkelt. Du kan uansett benytte det utstyr du allerede har, det gjelder bare å finne den foretrukne teknikk som passer både deg og kameraet ditt.


3 – noe nyttige personlige egenskaper
En annen type «utstyr» som er nyttig å ha med seg på streetphototur, er et sett med anvendelige personlige egenskaper. F.eks. vil en god dose selvtillit være godt å ha. For noen av oss krever det litt ekstra innsats når fremmede mennesker skal fotograferes – selv om det gjøres i det skjulte. Når det kommer il gatefotografering gjelder det å legge sjenertheten igjen hjemme, og våge å være litt modig.

Den viktigste egenskapen er likevel evnen til å observere. Dette er en sjanger der det er vanskelig å planlegge bildet. Byen lever sitt eget liv sammen med menneskene, du må sørge for å bli en del av det hele. Øyeblikkene er der hele tiden, din oppgave er å finne øyeblikkene gjennom observasjon. Her må du la blikket fare, bruke fantasi og kreativitet, og forsøk å forutse de handlinger som kommer til å inntreffe. Det er nødvendigvis ikke enkelt, men som alle andre steder – trening gjør mester!

Fototips B 16 - 03 - Otto'en

Bylivet er full av kontraster, hold øynene åpen så finner du dem


De fleste mennesker som beveger seg i en by er ikke ute for «å se», deres hensikt er som oftest å forflytte seg fra A til B. Der har du en fordel mht å fremstå usynlig – de fleste vil haste forbi deg. Du må bruke din tid på å observere det som skjer rundt deg, ofte forsvinner øyeblikket like hurtig som det har oppstått. Her gjelder det å handle mens anledningen er der – dette er ikke tiden for refleksjon, lange resonnementer og planlegging. Her må du trykke på utløseren når det skjer.


4 - innstilling av kameraet
For at du skal være 100 % klar til å fange øyeblikkene – må kameraet ditt være "forhåndsinnstilt". Det betyr f.eks. at linselokket alltid må være av, mens kameraet alltid må være skrudd på. Du får sjeldent en ny mulighet til å ta et gitt bilde.

Jeg har til nå hatt størst suksess med å fotografere «usynlig» (se kapittel 6). Jeg forsøker å holde kameraet mest mulig «tilfeldig & skjult» når jeg fotograferer, gjerne mens jeg beveger meg parallelt med folkemengden. Jeg har kun en hånd på kameraet. Dette for at det ikke skal se ut som at jeg fotograferer, men bare «holder» i kameraet. Metoden krever en lukkertid som er raskt nok til at jeg kan fryse både mine egne og modellen sine bevegelser. Under disse forholdene har jeg erfart at en lukker på 1/400 sekund er et godt utgangspunkt. Blender setter jeg til f/8.0. ISO har jeg på automatikk, slik at kameraet slipper inn riktig mengde med lys. Ønsker du å innstille kameraet til disse verdiene, må du ha det i Manuell modus. Er du ukjent med hvordan du gjør det, kan du lese her. Alternativt kan du sette programhjulet i lukkermodus (Tv/S) og ISO på auto. Innstill lukkeren til f.eks. 1/400 sekund. Kameraet vil da velge blender og sørge for at bildet eksponeres korrekt. Merk at disse verdiene kun er et forslag, og påvirkes av bl.a. lysforhold og hvor mye du beveger kameraet ditt.

Fototips B 16 - 04 - gutt og far

På dette bildet benyttet jeg en stor blenderåpning slik at bakgrunnen ble sløret ut.


Jeg tar av autofokus på objektivet og innstiller avstanden til ca. tre meter (dvs. at jeg trykker av når personen er ca. tre meter fra meg). Med en blender på f/8.0 får jeg de skarpe bildene jeg er ute etter. Du oppnår flere fordeler når du benytter manuell fokus. Har du kameraet i hoftehøyde, slik jeg ofte har, er det ikke lett å vite når og på hva autofokusen fester seg. Den vil ofte oppleve at kameraet stiller skarpt på andre objekter enn hva du ønsker. Ved å benytte manuell fokus unngår du det problemet. En annen fordel er at kameraet tar bilder umiddelbart når du trykker ned (du trenger ikke venter til autofokusen har festet seg). Metoden krever imidlertid litt trening. F.eks. mht hvor langt fra deg er tre meter, og i hvilken vinkel skal du holde kameraet for at du skal få med deg modellen i billedflaten? Et triks for å finne riktig avstand er å stille seg foran en vegg. Still deg så nært du selv finner behagelig med et fremmed menneske du skal fotografere, og mål med autofokusen hvor langt det er bort til veggen. Sett deretter objektivet i manuell modus.

Den universelle fasit på riktig innstilling finnes ikke. Finn din foretrukne fotograferings- teknikk, og forsøk deg frem til en innstilling som fungerer. Jeg tar for øvrig alle mine bilder i raw. Dette fordi jeg liker å behandle bildene i et fotoprogram i ettertid, og at jeg til en viss grad da kan rette opp i eventuelle eksponeringsfeil. Ønsker du å sette deg inn i hva raw kan gjøre for deg, kan du ta en titt her.


5 – komposisjon og lys
Uavhengig av hva du fotograferer bør du ha et bevisst forhold til komposisjon og lys. Tar du bilder av en blomsterbukett hjemme i din egen stue, har du full kontroll på begge deler, i tillegg til motivet. Street Photography utfordrer deg i større og mindre grad på alle disse tre dimensjonene (komposisjon, lys og motiv).

La oss først snakke om lys - dets mykhet og hardhet, og retning. Enkelt sagt kan vi si at lyset former bildet. Lys er helt avgjørende mht betrakterens opplevelse av bildet, og her kan du være med å påvirke sluttresultatet. F.eks. vil direkte sollys skape harde skygger, noe som igjen kan fremstille personer på en mindre flatterende måte. Kommer sollyset direkte forfra i fht personen, kan ansiktet fremstå flatt, og gjerne også få modellen til å myse. Motlys bør du også være oppmerksom på, slik at personen ikke fremstilles i silhuett (såfremt det da ikke var din hensikt). Et godt lys for å få frem gode konturer i personers ansikt får du på overskyet dag. Dette lyset er mykt og formgivende. Men la ikke det forhindre deg for å forsøke andre lysvarianter. Selv om sollyset er hardt og således kan skape harde uønskede skygger i motivet ditt - forsøk det ut slik at du vet hva det gjør med bildene dine. Andre lysforhold få du om natten - noe som kan gi spennende effekter. Lyset i en undergrunn skaper et annet inntrykk, hva med lyset på et kjøpesenter, mv. Vil du lese mer om lys, kan du ta en titt her.

Fototips B 16 - 05 A - kvinne som myser

Sollys er ikke det beste lyset for fotografering av mennesker - resultatet blir ofte mysing og harde skygger.


Den andre viktige dimensjonen du bør forholde deg til er komposisjon. Enkelt sagt handler det om hvordan du vil at bildet skal fremstå, herunder hva det skal inneholde av elementer. I utgangspunktet vil alle elementer som ikke er med å fremheve et bilde, gjøre det dårligere. Street Photography er en fotosituasjon som ikke lett lar seg regissere, da det ofte handler om spontanitet. Det er imidlertid noen forhold som kan være smart å tenke gjennom. Som f.eks., er du nært nok og er det smart at den rosa bilen er en del av bildet? Mange har kanskje en naturlig hindring mht å gå tett på fremmede mennesker. Men å gå tett på handler gjerne om å isolere hovedmotivet, samtidig som det fjerner elementer som ikke har noe i bildet å gjøre. Noen ganger er det imidlertid både riktig og ønskelig å ta med omkringliggende elementer. Bildet under viser en ensom kvinne på en benk. For å understreke at hun er alene, valgte jeg og ikke zoome inn på henne.

Fototips B 16 - 05 B - ensom kvinne

Ensom, eller bare glad for litt alenetid i en travel hverdag?


Vær bevisst på hva du trekker inn av elementer i bildet, samt hva bakgrunnen i bildet gjør med opplevelsen av bildet (en ren bakgrunn hjelper betrakteren til å fokusere på hovedmotivet). Sterke lyse flater tiltrekker oppmerksomhet – unngå derfor dette. Velger du å skyte fra hoftehøyde, kan du få et uønsket froskeperspektiv om du knipser av når du er veldig nært vedkommende. Benytter du en kraftig vidvinkel kan du få uønsket perspektivforskyvning i bildet. Farger er også en del av komposisjonen. F.eks. vil rød tiltrekke seg betrakterens blikk (ref. bildet over). Mens andre farger er av mer nøytral karakter.


6 - fotograferingsteknikk "usynlig"
Grovt sett finnes to ulike teknikker. En der du fotograferer i skjul, den andre der du ikke gjør det. La oss først se nærmere på «den usynlige» metoden.

Ønsker du å skjule dine hensikter, har du igjen flere valg. En er å benytte en kraftig tele, slik at du kan observere «dine ofre» på lang avstand uten at de ser deg. En helt grei metode å benytte, men den har sine ulemper. En av dem er at du kanskje ikke er så hemmelig agent som du kanskje tror du er. Stiller du deg opp med en stor tele på ditt kamera, kan du ikke unngå å tiltrekke deg oppmerksomhet. Jeg har selv brukt denne metoden ved flere anledninger, og jeg har alltid opplevd "å få blikk" og noen ganger kommentarer. Jeg har bl.a. blitt spurt om jeg er paparazzi fotograf? En annen ulempe er at kraftige teleobjektiver gir perspektivforvrengninger, og at bildet således vil bevege seg bort fra «sannheten». En tredje er at du ikke er «på og i» situasjonen. Street Photography handler om å ta bildet av øyeblikket, noe som kanskje kan være mer krevende om du står på lang avstand - i den grad du da blir mer en betrakter enn en deltaker.

Fototips B 16 - 06 A - barn i kbh

Ett barn som finner fasinasjon i såpebobler. Jeg står på lang avstand med 400 mm tele.


Min foretrukne metode er «å skyte fra hoften». Jeg har gjerne en liten kameraveske rundt kroppen, som jeg lar kameraet «hvile på». Mens jeg går gjennom byens travle handlegater og observerer mennesker og deres aktiviteter, kan jeg «fritt» bevege meg rundt som «en vanlig person», de fleste vil ikke legge merke til kameraet. Når du knipser bør du verken se på kameraet eller vedkommende du fotograferer, da det trekker oppmerksomhet. Befinner jeg meg i et støyende bymiljø benytter jeg serieopptak, slik at jeg kan fyre av flere bilder i sekundet. Om det er stille rundt meg, tar jeg kun ett og ett bilde, slik at lyden fra kameraet blir minst mulig. Har kameraet ditt pipelyd for feste av fokus, bør denne slås av. Denne metoden finner jeg meget effektiv. På en tur i Camden Market i London, tok jeg bilder av rundt 300 personer. Det er kun to av disse som enten ser på meg eller kameraet på disse bildene. Den «treffprosenten» er jeg svært tilfreds med.

Fototips B 16 - 06 B - Camdon

Her hadde jeg god tid å kunne derfor sette kameraet på stativ med lang lukker.


Andre metoder kan være ...
Du har kameraet hengende rundt halsen, og bruker en fjern- eller trådutløser for å utløse det. Har du et kamera som ikke er veldig stort, kan du holde det i en hånd, og avfyre det fortløpende "helt tilfeldig". Du kan sitte på en benk eller utekafé, mens kameraet hviler på fanget ditt, et bord el.l. Du trykker av mens personene farer forbi. Har du et kamera med vippbar berøringsskjerm, vil den være ideell å benytte her. Du kan da titte ned mens du tar bilder, rimelig anonymt. Her er det bare å benytte kreativiteten, og finne frem til den metode du selv føler er hensiktsmessig.

Når du har til hensikt å fotografere i skjul bør du også tenke gjennom ditt klesvalg. Dette er ikke dagen for å ta på seg sin lyse turkise dress. Velg en nøytral anonym bekledning, slik at du ikke tiltrekker deg oppmerksomhet. Dernest kan det være klokt å tenke gjennom egen atferd, slik at du mest mulig tilpasser deg menneskene rundt deg. Ditt mål er å smelte sammen med miljøet du fotograferer. Ha lite bagasje, og ingen stor fotosekk på ryggen med et stativ dinglende på siden.


7 - fotograferingsteknikk "synlig"
Den andre hovedteknikk er at du ikke skjuler din hensikt. Dette er nok en mindre anvendt teknikk, i alle fall for oss amatører. Jeg selv har svært begrenset erfaring med den. Det jeg her skriver er således basert på egne tanker og hva jeg har lest av andres erfaring.

Fortsatt vil det være slik at du ikke forteller ditt objekt at du har til intensjon om å fotografere vedkommende. Spør du i forkant vil du miste det du ønsket å få frem – nemlig øyeblikkets magi. Metodikken tilsier at du ikke bryr deg om du blir oppdaget, og hva vedkommende sier har uansett ingen betydning for deg. En hyggeligere variant er dog å vise bildet til vedkommende i etterkant, fortelle din hensikt med fotograferingen, og be om tillatelse til å benytte det i hht dine ønsker. Men «skyt først og spør etterpå metoden» kan føre deg ut i trøbbel, jeg tør derfor ikke gi noen anbefalinger her. Imidlertid, ønsker du å benytte deg av denne, må jeg tilføye en tredje personlig egenskap (ref. kap. 3), nemlig modig.

Fototips B 16 - 07 - gatemusikant

Her spurte jeg om tillatelse til å fotografere.


Mange av oss har en mening om hensikt og stil til paparazzi fotografene. En yrkesgruppe som tilsynelatende ikke skyr noen midler for å få sitt blinkskudd. Dette er gjerne en form for street photography mange av oss ikke vil identifiseres med, og således et eksempel for hvordan man ikke ønsker å fremstå.

Thomas Leuthard er en gatefotograf fra Sveits. Han er stor tilhenger av den «åpne metoden», og på hans hjemmeside kan du laste ned flere gratis e-bøker. Uavhengig av om du er tilhenger av denne metoden eller ikke, det er vel anvendt tid å ta en titt på det han skriver.

En hovedgrunn for å operere åpent med kameraet vil være at står du mye friere. Både mht dine bevegelser og muligheter for å komponere bildet. Det er naturligvis også en mer ærlig innfallsvinkel, da ditt "offer" får gjort til kjenne hva hun/han ble utsatt for. Og hvem vet, kanskje vedkommende ble så sjarmert av din fotografering, at du gis tillatelse til å bruke bildet fritt.


8 - gatefoto i utlandet
I Norge er det tillat å ta bilder av personer som ferdes i det offentlige rom (men du kan ikke uten videre bruke bildene til hva du vil). Slik er det nødvendigvis ikke i andre land. Når jeg er på reise er jeg ekstra forsiktig mht å ta bilder av fremmede, spesielt i land der religionen står sterkt. Jeg har selv aldri kommet i trøbbel, men har snakket med andre som har erfart de ubehagelige hendelser. Både fra dem som ble fotografert og fra politiet. De nordiske landene har rimelig lik lovgiving innen dette området, mens andre land har betydelige strengere regelverk. F.eks. er Frankrike et land du bør trø meget varsomt.

Gjør derfor dine undersøkelser i forkant av din reise, noen søk på Google vil ofte kunne gi deg svaret. Eller du kan sjekke av med reisebyrået, turistinformasjon, ambassade, el.l. De gangene jeg er i fremmede land og ønsker å utøve Street Photography, benytter jeg alltid «skjult-kamera-metoden». Ønsker du imidlertid å ta bilder av personer, uten at du trenger "øyeblikkssituasjonen", er det kanskje greiest å spørre dem i forkant, f.eks. ved å holde opp kameraet mens du ser på dem og smiler.

Fototips B 16 - 08 - mann på benk

Store byer har ofte mer å tilby når det kommer til motiver.


9 - gatefoto fremstilles ofte i svart/hvitt
Gjør du et Googlesøk på «street photography» får du opp en overvekt av bilder i svart/hvitt. Årsaken til det tror jeg er sammensatt, her er noen av mine tanker rundt hvorfor.

• Svart/hvitt har den egenskap at det forenkler. Street Photos kan ofte bli litt rotete da omkringliggende elementer i bylandskapet kan komplisere og forstyrre bildet - farger kan ytterligere forsterke denne kompleksiteten. Spesielt rød og oransje er kraftige farger som stjeler oppmerksomhet. Ved å konvertere det til svart/hvitt forenkler du, og sørger for at fokus rettes mot det som er hovedtema i bildet - nemlig personen.

• Gatefotografering er en kunstform som strekker seg over 100 år tilbake. Mange av de store navnene innen denne sjangeren levde i tiden der man kun hadde svart/hvitt film. Mange av dagens fotografer har kanskje et ønske om å etterligne sine helter fra "den gang"?

• Svart/hvitt bilder har noe tidløst over seg. Det er nok også en av årsakene til at bildene fra de store mesterne fortsatt er høyaktuelle.

• Ted Grant er en kjent gatefotograf, han sa dette om svart/hvitt bilder vs farger. “When you photograph people in color, you photograph their clothes. But when you photograph people in Black and white, you photograph their souls!”

Enkelte bilder gjør seg kanskje best i enten den ene eller andre formen, mens flertallet gjerne kler begge drakter? Det handler gjerne vel så mye om personlig smak som hva "det korrekte er" for et gitt bilde. Ønsker du å sette deg mer inn i svart/hvitt fotografering kan du ev. lese her.

Fototips B 16 - 09 A - Skater

Jeg valgte å fremstille bildet i svart/hvitt, da jeg synes at formen på skaterens positur vs omgivelsene kom bedre frem.


Fototips B 16 - 09 B - Farger

Disse to bildene mener jeg ikke kunne vært fremstilt i svart/hvitt, da fargene her
står helt sentralt.



10 – finn inspirasjon
Inspirasjon finner mange steder, som f.eks. i bøker og filmer. Det finnes også egne gatefotograferingsblader (som f.eks. Street Photography Magazine). Gallerier og utstillinger er andre inspirasjonskilder. Ønsker du å spare penger kan både biblioteket og Internett være kilder til god og gratis kunnskap.

Jeg har deltatt på Nasjonal Fotovandring i noen år, og ved et par anledninger fikk vi bistand fra anerkjente norske gatefotografer. Den ene av dem var Dag Spant. Av store internasjonale navn kan jeg bl.a. nevne Bruce Gilden, Henri Cartier-Bresson og Elliot Erwitt.

På Flickr kan du sjekke ut denne siden. Her finner du både gode artikler og bilder. På Flickr finnes også en side for gatefotografering i Norge (spesielt for Osloområdet), men den er pt (2015) ikke veldig aktiv.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - o o - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -


Jeg håper du fant nytte i noen av tipsene! Har du tips til meg, eller har kommentarer til noe av det jeg har skrevet, setter jeg stor pris på å høre fra deg. Gå inn på "Kontakt" eller trykk på facebook symbolet nederst på siden.