Landskapsfotografering er populært. Vi som liker denne sjangeren er heldig som bor i Norge, motivene er aldri langt unna. Nær sagt uansett hvor du bor i landet er mangfoldet stort. At vi i tillegg har fire årstider gjør at vi har en uendelighet av variasjoner å plukke av.


Mange artikler om landskapsfotografering omhandler "alt fra naturen" - det gjør ikke denne. Detaljer fra ett enkelt tre, deler av en elv, ett enkelt løvblad, etc. - er ikke tema her. Jeg har ingen presis definisjon på hvilke motiver som faller inn under "landskapsbilder", men utgangspunktet at den omfatter motiv i kategorien "det vide og store perspektivet", som f.eks. fjell, vidder, innsjøer, enger og skoger.


1 - hvilket utstyr trenger du?
Som et utgangspunkt kan du benytte hva som helst av utstyr. Fra mobilkamera til speilrefleks, med et hvilket som helst objektiv. Imidlertid, mange landskapsfotografer foretrekker vidvinkel. Årsaken er ønsket om å inkludere mye av naturen i bildene - både forgrunn og horisont.

Men her, som innen de fleste andre fotosjangere, finnes ingen fasit. Som bl.a. betyr at et teleobjektiv også kan gi vakre landskapsbilder. Mitt hovedbudskap er som alltid, ikke la utstyret sette begrensninger for deg.


Ikke la utstyret begrense deg - dette bildet er tatt med mobilkamera.

Stativ og ND filter (herunder graduert ND filter), er nyttige hjelpemidler for landskapsfotografen. For å skape kreative bilder med bevegelse i f.eks. skyer og vann, vil lang lukkertid være å foretrekke. Under slike forhold er stativ uunnværlig. ND filteret vil gi deg lang lukkertid i fullt dagslys. Her kan du lese mer om bruk av filtre. Når du benytter lang lukkertid vil det være klokt å bruke tråd-/fjernutløser, slik at du unngår rystelsene når du trykker ned utløserknappen. Har du ikke dette tilgjengelig vil et alternativ være å benytte selvutløser, f.eks. med to sekunder forsinkelse.

Bruk solblender om du har dette. Denne bidrar til å unngå "refleksflekker" på bildene - såfremt du da ikke ønsker å benytte dette som en bevisst effekt. Som en bonus gir solblenderen også gi en viss beskyttelse av objektivet om du skulle være uheldig å dulte borti noe.

Fotograferer du i regnvær, bør du ta med noe som beskytter utstyret ditt mot fukt. En enkel plastpose kan være tilstrekkelig på en dag med bare litt regn. Tar du med utstyret ut i skikkelig ruskevær, der regnet gjerne kommer sidelengs i store mengder, bør du vurdere å investere i et mer egnet utstyr ("regntrekk") for å holde vannet borte fra kameraet ditt.

Også en del app'er bør stå på utstyrslisten din. Dette er app'er som f.eks. gir informasjon om hvor solen står på en gitt dag, på ett gitt tidspunkt - og det samme med månen. En værapp bør du ha tilgjengelig, mens tidspunkt for flo & fjære er nyttig når du fotograferer sjølandskap. Det finnes programmer som forteller deg mulighetene for å se nordlys i kveld, og ønsker du fotografere Melkeveien er det også mulig å finne ut hvor den befinner seg til enhver tid.

Det sier seg selv, men jeg nevner det lell. Husk også klær som er tilpasset turen din, og gjerne noe god mat & drikke. Det er ikke kjekt å være våt, kald og sulten, samtidig som du forsøker å lage gode bilder.


2 - innstilling av kameraet
Det er ingen fasitsvar når det kommer til hvilke innstillinger du bør benytte. Imidlertid, mitt utgangspunkt er at et landskapsbilde kan havne på veggen i en stue, gjerne i stort format (f.eks. 100 x 150 cm). Jeg foretrekker da god dybdeskarphet i bildet, fra front til horisont. Blender f/8 eller f/11 vil i de fleste tilfeller kunne gi deg dette. Disse blendertrinnene vil ofte også være de med best kvalitet. Men ha også i tankene at skarphet kun i deler av bildet kan gi spennende effekter - i så fall vil en stor blenderåpning være ditt valg (f.eks. f/2.8).

Dernest holder jeg ISO på lavest mulige verdi (helst ISO 100). Om lysforholdene er dårlig og kameraet skriker etter høyere ISO, ikke fall for fristelsen å skru den opp. Benytt i stedet stativ og lengre lukkertid. Høye ISO verdier kan gi korn/støy i bildene, noe som vil bli mer tydelig om du printer bildet i stort format. I de fleste tilfeller er dette en uønsket effekt. Men igjen, også her finnes unntak. Mye korn vil i noen tilfeller gjør bildet enda mer seerverdig, f.eks. "En stormfull dag" fremstilt i svart/hvitt.

Er det intet som beveger seg i ditt motiv har valg av lukkertid liten betydning. Men er noe i bevegelse, som f.eks. vann/bølger, skyer, trær som blåser i vinden, stjerner på nattehimmelen, etc. - må du ha et bevisst forhold til lukkertiden. Det er hva du ønsker å få frem i bildet som bestemmer lukkertiden. Vil du fryse de heftige bølgene som slår mot klippelandskapet, bør lukkertiden være kort, f.eks. 1/800 +/- (bl.a. avhengig av hvor nært du er bølgene). Men er målet å fremstille vannet silkebløtt, kan kanskje lukkeren settes til 2 sekunder eller mer. I bildet av elven i kapittel 7 hadde jeg 5 sekunder lukkertid. For å få det til, måtte jeg benytte et ND filter.


En lukkertid på 0,4 sekunder ga bildet et malerisk preg.

Har ditt kamera høylysvarsler, foreslår jeg at du tar denne på. Hensikten med funksjonen er å avdekke om gitte områder i bildet er "utbrent", dvs. områder som ikke inneholder noen detaljer. Landskapsbilder inneholder ofte store kontraster, som kameraet kan få problemer med å håndtere. For å unngå at deler av bildet blir overeksponert, vil løsningen være å slippe inn mindre lys. En enkel måte å gjøre dette på er å benytte EV funksjonen. Er du kjent med hvordan du innstiller kameraet i Manuell posisjon (M på programhjulet) ville jeg fortrinnsvis benyttet den metoden. Det graduerte ND filteret vil være til god hjelp om himmelen fremstår som betydelig lysere enn bakken.

Hvitbalansen er noe du i utgangspunktet ikke trenger å forholde deg til, da alle moderne kamera innstiller denne automatisk, i de fleste tilfeller med svært gode resultater. Imidlertid, om du lærer deg å overstyre kameraets automatiske valg, kan du benytte dette til å lage bilder med både varmere og kjøligere preg. I bildet du ser under valgte jeg å overstyre kameraets anbefaling (som var rundt 5600 Kelvin), og satt den til 3300 Kelvin. Dette gir det blålige uttrykket i bildet. Ønsker du å skape et varmere bilde, gjør du motsatt - øker verdien. Forsøk deg frem og se hva det gjør med uttrykket i bildet.


En manuell overstyring av hvitbalansen skapte det kjølige uttrykket i bildet.

Et siste tips mht innstillinger (for den viderekomne fotografen). Benytt deg av raw, om du er trygg på hvordan redigere denne type filer. Under eksponeringen benytter du manuell innstilling (M), eventuelt benytter EV funksjonen. Hensikten er å stille inn slik at du slipper inn mest mulig lys på bildet, men uten at noen områder "brennes ut". Benytt Liveview, finn frem histogrammet (disp eller infoknappen), og still inn til den hvite delene av histogrammet akkurat ikke går helt ut til høyre. Da har du satt den perfekte eksponeringsverdi. De fleste data i en raw-fil ligger opp mot de lyse områdene. Fordelen med denne metoden (som på engelsk kalles Expose to the right - forkortet ETTR), er at du i redigeringen kan gi mer lys til skyggepartier, uten at de får for mye støy og utvaskede farger.


3 - komposisjon
Enkelt sagt handler komposisjon om hvordan bildet skal fremstå, f.eks. hvor du plasserer de enkelte elementene i bildeflaten i fht hverandre. Når du finner et flott sted, ikke start fotograferingen med engang. La kameraet ligge i baggen, mens du beveger deg rundt og ser etter hva som kan fungere bra. Vurder ulike alternativer, reflekterer litt, føl på stemningen og hva du vil formidle med bildet - og hvordan. Kanskje du også må vente litt (eller mye) for at lyset skal bli bedre? Det å investere litt tid for å finne beste innfallsvinkel vil garantert øke "treffprosenten" din mht antall blinkskudd.

Når du gjør dine betraktninger om hva som skal tas med i bildet, er det minst like viktig å tenke på hva som ikke skal tas med. De elementer som ikke er med å fremheve bildet, trekker det ned. Som f.eks. en plastkanne som flyter i fjæresteinene, høyspentledninger som henger over den flotte fjorden eller sporene fra en snøscooter som krysser det hvite pudderlandskapet.


Kanskje ikke veldig synlig på et lite bilde, men strømstolpene og veien i høyre del av bildet synes jeg ikke hører hjemme i dette motivet.

Noen ganger kan det imidlertid være ønskelig å bringe inn gitte elementer i et motiv. F.eks. kan en turistbåt i Geirangerfjorden understreke hvor majestetisk våre fjorder er. Eller du plasserer din kjære foran Skogafossen på Island - også her for å få frem størrelsesforholdet.

Hvor horisonten skal plasseres i billedflaten er et sentralt spørsmål innen landskapsfotografering. I øvre del, midt på eller i nedre del? Som du ser av bildene i denne artikkelen har jeg plassert den ulike steder. Plasseringen er imidlertid aldri tilfeldig, jeg har i hvert enkelt tilfelle vurdert hva jeg selv mener er en "riktig deling" av himmel og jord i det aktuelle motivet. Er du nybegynner innen fotografering kan det være et godt utgangspunkt å benytte tredelingsprinsippet. Det betyr at du enten legger horisonten på øvre tredjedel eller på nedre tredjedel (ref. det øverste bildet i denne artikkelen). Dette er i mange tilfeller en "vinnerkomposisjon", og gir god dynamikk i bildet. Her kan du lese mer om komposisjon, inkl. "tredelingsprinsippet".

Når vi først er inne på dette med horisont. Sørg for at denne fremstår helt rett i bildet. En skjev horisont kan ødelegge et ellers vakkert bilde. Fremstiller du horisonten som skjev, bør det være med en bevisst tanke om at du mener dette gir bildet et ekstra "løft".

Et annet forhold du bør ha med deg i tankene, er å inkludere både forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn (ref. bildet under). En forgrunn vil forsterke balansen i bildet, og lede betrakterens blikk innover, via mellomgrunn og mot horisonten (bakgrunn).


Jeg synes steinene i vannkanten fungerer fint som forgrunn, vannet som mellomgrunn og fjellet/himmelen som bakgrunn.

Komposisjon handler også om hvilket format du velger å benytte. Det typiske landskapsfoto presenteres ofte i liggende format, slik bildene i denne artikkelen er fremstilt. Men ikke la det stoppe deg fra å ta bilder i høydeformat (portrettformat). Ønsker du å få ditt bilde på forsiden til et fotoblad er det dette formatet som gjelder. Panorama er et annet format som er særdeles passende til landskapsfoto.


Panorama kan gjøre seg godt i et landskapsbilde


4 - lyset, den viktigste faktor til flotte landskapsbilder
Profesjonelle naturfotografer vil si at lyset er suksessfaktor nr. 1. Det hjelper lite om du har funnet frem til verdens vakreste sted, dersom lyset ikke er på din side denne dagen. Finn gjerne først det gode lyset, og sjekk deretter om det er noe av interesse som kan fotograferes - er et råd jeg engang fikk.

Hva er så det "gode lys"? Lyset kommer i en rekke utgaver. Det kan være hardt eller mykt - eller et sted midt i mellom. Det kan være direkte forfra eller fra siden, eller bakfra. Det kan være varmt eller kaldt. Det kan være dramatisk eller kjedelig. Sterkt eller svakt. Og naturligvis i mange kombinasjoner med bakgrunn i disse variantene.

Jeg vil ikke driste meg til å gi en definisjon av hva "det rette lyset er", men kan strekke meg til å si at det ikke bør være kjedelig - hva nå "kjedelig" måtte bety? Det bør være et lys som fremhever motivet ditt, og skaper den stemning (romantikk, spenning, dramatikk, etc.) du ønsker å gi betrakteren.

Bli bevisst hvor mye lyset kan endre seg på enkelte dager. Er det sol hele dagen fra skyfri himmel skjer det få endringer - og da sakte. Men, er det delvis skydekke, mye vind, regn og sol om en annen, vil du få mange endringer ila kort tid. Disse endringene skaper ofte veldig spennende lys.


Jeg opplevde et litt spesielt lys på min skogstur denne dagen

Noen ganger gir sol fra skyfri himmel det rette lyset, andre ganger er det regn fra tunge mørke skyer eller fullmånebelyst landskap som skaper det "perfekte bilde". Jeg liker alle disse stemningene og mange flere til. I bunn og grunn er det kun en setting jeg ikke liker. Det er når det er 100 % skydekke, og hele himmelen er dekket av konturløse skyer - helt uten kontraster - som fremstår som en stor ensartet gråhvit paraply over hele landskapet. Er dette situasjonen, velger jeg utsnitt der himmelen ikke blir en del av bildet.

Noen "soltips". Fotograferer du med solen i ryggen på en skyfri dag, vil du få en dyp fin blåfarge på himmelen. Ønsker du å vite hvor solen står på et gitt tidspunkt av dagen, last ned en sol-app til din smarttelefon (jeg selv bruker app'en TPE - The Photographers Ephemeris). Tar du bildet direkte mot solen (NB - gjør dette KUN med et kraftig vidvinkel objektiv), får du en flott stjerneeffekt om du benytter en liten blender (f.eks. f/16 eller mindre). Befinner du deg i en skog, kan du få spennende effekter i form av solstråler som skinner gjennom trærne - dette kan forsterkes ytterligere om det er tåke i luften.

Legg deg også på minne at profesjonelle naturfotografer digger lyset like etter soloppgang - og like før solnedgang. Dette tidspunktet kalles gjerne "Den gylne time". Merk dog at "timen" nødvendigvis ikke varer en time, som for øvrig også er tilfelle for "Blåtimen" - som det neste kapittelet omhandler.


5 - Blåtimen
Blåtimen inntreffer to ganger i døgnet - før soloppgang og etter solnedgang. Solen må være et stykke under horisonten før det karakteristiske blå lyset gjør sin inntreden. Hvor lenge du må vente før fenomenet inntreffer er avhengig av flere faktorer. Som tid på året, hvor i vårt langstrakte land du befinner deg og værforhold. Et utgangspunkt kan imidlertid være 10-15 minutter etter solnedgang, med en varighet på 30 - 45 minutter. Men gjør din egen test. Sett kameraet på stativ (som du trenger pga svake lysforhold og behov for lang lukkertid), rett objektivet mot noe vakkert og ta et bilde hvert 5. minutt etter solen har forsvunnet i horisonten. Da får du en fin serie med bilder der du kan se utviklingen av lyset.

Det blå skjæret fra Blåtimen, kan med fordel kombineres med noe oransje (som lyset fra en fyrlykt eller lysene fra byen). Disse to fargene er komplementærfarger og vil forsterker hverandre - noe som gir et mer seerverdig bilde. Her kan du lese mer om fargenes betydning.


Bilder tatt i Blåtimen får et blått preg.


6 - de mange muligheter været gir deg
Gjennom fire årstider har vi mye vær i Norge. Dette gir store muligheter for variasjon i bildene, og bidrar sterkt til at landskapsfotografering er en spennende sjanger å gi seg hen til. Men hvilket vær er best for å skape det beste landskapsbildet? Igjen, svaret på mitt eget spørsmål blir det "kjedelige" - det finnes ikke noe "rett svar". Fantastiske bilder er tatt under alle mulige variasjoner av vær. Kanskje det beste du kan gjøre er å tenke gjennom hvilke værforhold som vil fremheve den stemning du ønsker på det aktuelle stedet. La meg gi deg et eksempel.

La oss si du har et favoritt tjern/vann du ønsker å få et magisk bilde av. Her er noen av alternativene du har:

• Et bilde der omkringliggende natur speiler seg i det blikkstille vannet. Ønsker du speilinger i vann og sjø, bør du ta frem kameraet tidlig om morgenen - da er det som regel mindre vind.

• Når disen henger lavt over vannet. Det er til en viss grad mulig å forutse tåke og dis. Dette oppstår mest om vår og høst. En varm dag med blå himmel etterfulgt av en kald natt (med klar himmel) er perfekt. Det bør også være vindstille (i alle fall svært lite vind), og høy luftfuktighet.

• En tung regnfull dag, der store regndråper plasker mot vannoverflaten og skaper dramatisk effekt. Mørke skyer med store kontraster dekker himmelen og øker dramatikken ytterligere. I ettertid gjør du om bildet til svart/hvitt.

• På en svært vindfull dag, der bølgende nesten bryter i ditt lille tjern. På himmelen er det delvis skydekke. Du setter kamera på stativ, helst med et ND filter, og innstiller til lengst mulige lukkertid. Dette gir flott bevegelseseffekt både i vann og skyer.

• En stjerneklar natt, der stjernene også gjenspeiler seg i det blikkstille vannet

• En klar solskinnsdag midtvinters. Der krystallklar is, med flott formasjoner og struktur dekker vannet.

• Kanskje er drømmebildet tjernet som forgrunn og en vakker regnbue over landskapet?

• ... eller når du fanger lynet i det fjerne

... mulighetene er mange. Med litt forberedelser og tankearbeid, og en god dose tålmodighet, øker du sannsynligheten for å lage de gode blinkskudd.


Tåken lå lavt denne dagen, og ga meg et litt mystisk "less is more" bilde.

For at porteføljen din ikke bare skal inneholde solskinnsbilder, bør du også fange motiver i ruskevær. Under slike forhold må du tenke gjennom hvordan du skal beskytte ditt dyrbare fotoutstyr (ref. det jeg skriver under kapittelet "Utstyr"). Dersom det er mye vind og regn, bør du kanskje gå for motiver der du kan ha vind og regn i ryggen, slik at ikke frontlinsen blir våt av regnet ila noen tideler. Solblender og noen (eller mange) fiberduker til å tørke frontlinsen med vil være nyttig å ha tilgjengelig.


7 - flotte steder å fotografere landskapsbilder
Som jeg antyder innledningsvis har vi som bor i Norge vunnet hovedpremien i "landskapslotteriet". Landet vårt har alt hva man kan drømme om; fjorder, fjell, isbreer, strender, skjærgård, vidder, skoger, hav, mm. Om du ikke har det nydelige landskapet like utenfor stuevinduet, er den ofte ikke mer enn en liten buss- eller biltur unna.

Gjør du et søk på Google (f.eks. "naturbilder Norge") får du opp mange flotte steder som er verdt et besøk. Også siden 500px.com er bør du sjekke ut. Noen av mine favorittsteder er Aurlandsfjellet, Gamle Strynefjellsveg, Sognefjellet, Jotunheimen og Rondane. Etter hvert håper jeg å legge til Helgelandskysten, Lofoten, Vesterålen og Senja på min liste. Har du tilgang til bil, kan du kanskje finne glede i å kjøre de Nasjonale Turistveiene.


Bildet er fra Aurlandsfjellet

Bladet Natur & Foto (nr. 3 - 2011) hadde en reportasje om "50 fantastiske fotosteder", hvor 10 av stedene er i våre naboland. Kanskje ditt lokale bibliotek har et eksemplar av bladet? I skrivende stund (07.2017)) er det fortsatt er mulig å kjøpe dette eksemplaret fra magasinets hjemmeside.


Bildet er fra Rondane


8 - sjølandskap
Kystlinjen vår gir en rekke spennende muligheter til gode landskapsbilder. Mange av oss bor nær kysten, og har kort vei til dette fotoeldoradoet. Bildene i kapittel 1, 2 og 6 er eksempler fra sjølandskapet, men kystlinjens "meny" er større enn som så.

Flere av de forslag jeg presenterer i kapittel 6 vil også gjelde sjølandskap, men listen kan utvides med flere eksempler. Solnedgang er kanskje det mest nærliggende å tenke på. Med store deler av kysten vår vendt mot vest, har nok mange minst ett romantisk solnedgangsbilde i arkivet. En skikkelig stormfull dag gir andre muligheter, f.eks. bølger som slår mot svabergene. Her kan du leke deg med både lang og kort lukkertid.

Andre forslag kan være et fyrtårn i Blåtimen, lav plassering av kamera over steinene på en strand (gjerne lang lukker slik at vannet sløres), eller kanskje du klarer å fange fullmånen som forsiktig "flørter med havoverflaten". Her er det kun fantasien som setter grenser.


Bildet er fra Danmark - for øvrig et utmerket land for sjølandskapsbilder.


9 - svart/hvitt
I noen tilfeller vil dine landskapsmotiver gjøre seg bedre i svart/hvitt enn i farge. Personlig synes jeg svart/hvitt passer best i bilder som er litt "røffe", gjerne med store kontraster. Liker du landskapsbilder i svart/hvitt kan du med fordel ta en titt på Ansel Adams sine bilder. Han ansees som en av de store mesterne innen denne grenen.

Elementer i et potensielt svart/hvitt bilde kan være;

• Store kontraster, f.eks. ved at solen skinner kun på deler av motivet, andre områder ligger i skyggen

• Himmelen har dramatiske skyer - dvs. verken helt blå himmel eller jevnt toneløst skydekke

• Dramatiske fjellformasjoner, f.eks. slik du finner på Vestlandet og nordover i Norge.

... men igjen, her er ingen fasit. Forsøk ut dine egne ideer og se hva du kan skape av resultater.


Et bilde som inneholder hele skalaen av gråtoner


10 - forslag til øvingsoppgaver
Her er noen forslag til motiver du kan utfordre deg selv på:

• Finn et sted du liker. Oppsøke det flere ganger under ulike værforhold og lys, som morgen, kveld (natt), sol, regn, tåke, etc. Hvilke forhold gjorde seg best, og klarte du å forutse hva som ble ditt vinnermotiv?

• Finn et nytt sted, og ta fire like bilder med samme utsnitt, ett for hver sesong (vinter, vår, sommer og høst). Kanskje det resulterer i en flott collage til stueveggen din?

• Våg deg ut en stormfull dag, og ta et dramatisk svart/hvitt bilde

• Ta et solnedgangsbilde (eller soloppgang) som skiller seg kraftig ut fra de du allerede har i ditt arkiv. Krever planlegging og kreativitet.

• Gjør et søk på Google eller 500px.com for å finne et landskapsbilde i din nærhet du liker godt. Tenk gjennom hva det er med bildet som gjør at du falt for det. Hva har fotografen brukt av virkemidler og teknikker? Klarer du å ta et tilsvarende bilde, eller - aller helst gjøre det enda bedre?


Lykke til!

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - o o - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Jeg håper du fant nytte i noen av tipsene! Har du tips til meg, eller kommentarer til noe av det jeg har skrevet, setter jeg stor pris på å høre fra deg. Gå inn på "Kontakt" eller trykk på facebook symbolet nederst på siden.