Fototips

Fototips 17 - hvordan få skarpe bilder

Alle som fotograferer har til tider opplevd å få uklare bilder - noen oftere enn andre. Årsaken til uskarpe bilder kan være så mangt. I denne artikkelen gir jeg tips om hva du kan gjøre for at bildene dine skal fremstå så skarpe som mulig.


Her finner du 16 tips til hva du kan gjøre for at bildene dine skal bli skarpest mulig. De første tipsene er de mest "opplagte" og de som passer de fleste, mens de fem siste tipsene kanskje er mest egnet til "entusiasten"?


1 - Lukkertid
Lukkertid er den mest sentrale faktoren du må håndtere for å unngå uskarpe bilder. Det er to forhold med lukkertiden du må være oppmerksom på. Det ene er at lukkertid må være rask nok til at du klarer å holde kameraet i ro - når du benytter det håndholdt. Den andre er at tiden må være rask nok til å fryse motiver som er i bevegelse (såfremt det er "frys" du er ute etter).

Når du holder kameraet i hendene kan følgende tommelfingerregel benyttes for å finne riktig lukkertid: Valgt lukkertid bør som et utgangspunkt ikke være mindre enn objektivets brennvidde (gjerne enda kortere om lysforholdene gir mulighet til det). Ved et 100 mm objektiv bør lukkertiden være minimum 1/100 sekund.

Merk at dette kun er et utgangspunkt. Noen personer er veldig stødig på hånden, mens andre er det ikke. Prøv hva du klarer i form av følgende enkle test; Fest en avisside på veggen (forsøk å unngå "bulker" når du klister den opp). Ta bilder med ulik lukkertid, når bokstavene begynner å bli uskarpe har du gått litt for langt. Bildet bør sjekkes på en stor skjerm (og gjerne zoom inn 100 % på denne), ikke den lille LCD skjermen på baksiden av kameraet. Har du bildestabilisator bør du ta testen både med og uten denne (ref. også tips 6).


Fototips A - 17 - Avisside - uten IS



Fototips A - 17 - Tri pod
2 - Stativ
Stativ (primært en tripod) er et smart redskap å benytte for å unngå uskarpe bilder. Dersom lysforholdene er svake, kan det være du må benytte lang lukkertid - kanskje så lang at du ikke klarer å holde kameraet stille under eksponeringen. Stativ kan da være redningen. Har du ikke tilgang til stativ vil en nødløsning være å legge kameraet på et annet fast underlag.

Når du har kameraet på stativ må du skru av billedstabilisatoren dersom ditt objektiv har dette, ellers kan du oppleve at bildene blir uskarpe da stabilisatoren virker mot sin hensikt.

Dersom du benytter stativ utendørs, og det blåser, så kan du gjøre stativet mer stabilt ved å ikke folde det ut i full høyde. I så fall bør du benytte den tykkeste delen av benene, dvs. de øverste leddene. Enkelt mener at det er smart å henge noen tungt under stativet for å gjøre det enda mer stabilt (noen stativer har en krok midt under som du eksempelvis kan henge kamerasekken på). Andre igjen hevder at det bare gjør stativet mer utsatt for bevegelse. Så her er et område du kan lage din egen erfaring for å se hva som er best med ditt utstyr.



Er du i kirker eller andre mørke bygninger kan det både være nødvendig og fristende å benytte stativ. Vær dog oppmerksom på at disse turiststedene anser et stativ som en potensiell snublefelle, og de fleste tillater derfor ikke bruk av dette. Løsningen kan være et ettbensstativ (mono pod). Andre løsninger er å støtte seg til en vegg el.l andre muligheter du finner rundt deg.

Stativ kan med fordel kombineres med det jeg skriver om i neste tips.



3 - Trådutløser
Selv om du har kameraet på et stødig stativ, kan du oppleve bevegelser i kameraet når du trykker ned utløserknappen. For å eliminere denne bevegelen bør du parallelt med stativ benytte en tråd- eller fjerneutløser. Jeg selv benytter trådutløser da jeg har erfart at disse er mer pålitelig, og anvendelig til mitt formål.

Har du ikke tilgang til dette vil alternativet være å benytte selvutløseren.


Fototips A - 17 - Fjernutløser

En trådutløser er et smart redskap for å unngå uskarpe bilder ved lang lukkertid


4 - Hvordan holde kameraet
Når ditt speilreflekskamera brukes håndholdt bør du finne en god og stødig måte å holde det på. Det finnes ulike teknikker, men utgangspunktet vil være to hender med fast grep på kamera/objektiv (litt avhengig av objektivets størrelse), mens du trykker søkeren mot øyeregionen. Armene og albuene holder du inntil kroppen.

Videre, finn en stødig stilling med føttene, len kroppen mot en vegg/tre el.l. om mulig, støtt albuene på et bord/mur, mm. All grep som har til hensikt å hjelpe deg å holde kameraet stødig hjelper deg til å kunne ha kortere lukker uten å få uklare bilder.

Beveger du deg ned mot "minimumslukker" bør du unngå bruk av liew view, da dette medfører at du holder kameraet ut fra kroppen og således er mer ustabil.


5 - Blender
Også objektivets blender har betydning for et bilde sin skarphet. De fleste objektiver tegner skarpeste på de midterste blendertrinn, dvs. rundt f/8 til 11. En tilsvarende test du gjorde mht lukker under tips 1, bør du også utføre på ditt objektiv.

Heng opp en avisside på veggen (så plant som mulig), sett kameraet på et stativ. Har du et zoom objektiv kan du benytte en brennvidde omtrent midt i zoom-området (har du et vanlig kit-objektiv på 18-55 mm, så stiller du den inn på ca 40 mm). Sett kameraet på blenderprioritet (A/Av) og ISO til 100. Bruk en trådutløser eller selvutløser slik at du minimerer rystelsene i kameraet. La avissiden fylle hele billedflaten. Vær gjerne i live view modus når du stiller skarpt. Etter at du har stilt skarpt, sett objektivet til manuell modus (M). Ta så en bildeserie på alle hele blendertrinn, f.eks. 2,8 - 4,0 - 5,6 - 8,0 - 11,0 - 16,0 - 22,0. Ta samme serien to ganger for å være sikker. Sjekk deretter resultatet på en PC skjerm - antagelig må du zoome litt inn på bildene for å se forskjellene.

Selv om ditt objektiv tegner skarpest på gitt blendertrinn, må du ikke unngå å benytte største blenderåpning dersom lysforholdene tilsier det. Det er bedre å få et "blenderuskarpt bilde" enn et "lukkeruskarpt bilde". Har du et stativ så løser det saken. Da kan du benytte ditt skarpeste favorittblendertrinn, med så lang lukker lysforholdene krever for at bilde skal bli riktig eksponert.


Ønsker du å gjennomføre en mer avansert test, kan du skrive ut testarket du finner her (www.graphics.cornell.edu/~westin/misc/ISO_12233-reschart.pdf). Gjør som følger:

• Skriv ut testarket på høyeste kvalitet

• Heng det på en plan vegg, i vater

• Sørg for at det er jevnt belyst (men ikke benytt deg av kameraets innebygde blits)

• Still inn ditt speilreflekskamera til merkene 3:2 (dvs. søkeren skal fylle det angitte området)

• Ta bilder med alle objektiver, på ulike brennvidde om du har zoom.

• Ta bilder med ulike blender (største, midterste og minste - f.eks. f/4.0, f/11 og f/32)

• Sjekk bildene på din PC skjerm for; skarphet og kontrast i hele bildeflaten, fortegning, vignettering og kromatisk aberrasjon (testarket er svart/hvitt, så ser du antydning til farger f.eks. i overgangene mellom lyst og mørkt så er det et resultat av kromatisk aberrasjon). Les mer i denne artikkelen (nederst i artikkelen - pkt. 20) om du er usikker på begrepene jeg refererer til.



6 - Bildestabilisator
Har ditt objektiv bildestabilisator (betegnet IS på Canon og VR på Nikon) så kan du med kameraet håndholdt ta bilder med lenger lukker og fortsatt få skarpe bilder. Objektivprodusentene lover i sin markedsføring at du kan ta bilder med 2 - 4 trinn lenger lukker enn om du ikke hadde bildestabilisator. Erfaring tilsier at produsentene nok kan overdriv effekten litt. Trikset er derfor å gjennomføre samme test som under tips 1, nå med bildestabilisatoren slått på.


Fototips A - 17 - Avisside - med IS

'


Tommelfingerregelen jeg refererte til i tips 1 var at 100 mm brennvidde krever 1/100 sekund lukker. Med bildestabilisator kan lukkertiden økes betraktelig, din test vil vise hvor mye. Dersom produsenten av objektivet sier "2 trinn", kan du i det gitte eksempel benytte lukker 1/25 sekund. I eksempelet over klarte jeg å få det skarpt ved 1/10 sekund.

Husk - har du kameraet ditt på stativ, og objektivet har bildestabilisator - så må denne slås av. Om ikke kan du risikere å få uskarpe bilder, da motoren til stabilisatoren skaper rystelser i kameraet.

Et lite ekstra tips. Tar du eksempelvis bilder av et idrettsarrangement der du benytter veldig kort lukker (1/640 sek. eller raskere), så kan du med fordel skru av stabilisatoren da den under slike forhold ikke har noen funksjon - utover å stjele strøm og redusere autofokushastigheten til objektivet.


7 - Søkeren
Like ved siden av søkeren (det lille vinduet du finner på baksiden av ditt kamera helt oppe) finner du et lite hjul. Dette kan du benytte til å gjøre en "dioptrisk justering", dvs tilpasse søkeren til ditt syn. Still skarpt på et objekt vha autofokus. Dersom kameraet sier at nå er det skarpt, men du opplever det uskarpt, da er det bare å justere på det lille hjulet til du også ser at objektet fremstår helt klart.


Fototips A - 17 - dioptri

Bruk dioptrijusteringen for å tilpasse søkeren til ditt syn



8 - Riktig pusteteknikk
Har du vært i militæret, eller tatt jaktprøven? Da har du antagelig god trening mht når det er klokt å avfyre et skudd. Samme teknikk kan du bruke når du avfyrer et fotoskudd. Dette kan være smart å ha i mente når du er tvunget til håndholdt å ta bilder med (litt for) lang lukker. Det hele handler om å minimere rystelsene i kameraet.

Hold kameraet stødig med begge hender, press kameraet lett mot øyeregionen. Pust normalt. Riktig tidspunkt å trykke utløserknappen ned er i perioden mellom utpust og innpust (se illustrasjon). Denne perioden kan (uten problemer for de fleste) forlenges til å vare flere sekunder, og det er i denne fasen kroppen er mest i ro. I "utpustfasen" trykker du utløserknappen halvveis ned, slik at kameraets autofokus fester seg. Når du er i fasen mellom ut- og innpust trykker du utløserknappen forsiktig ned. Unngå brå bevegelser da dette kan skape rystelser i kameraet.


Fototips A - 17 - Pusteteknikk

Tørtren, så ser du at det virker, objektivet går opp og ned når du puster og stabiliserer seg når du har pustet helt ut.



9 - Søker vs live view
Som et utgangspunkt bør du bruke søkeren når du tar bilder med ditt speilreflekskamera håndholdt. Årsaken er at det er enklere å holde det i ro når du ser gjennom søkeren enn i live view. I live view må du holde det ut i fra kroppen, noe som skaper ustabilitet. I tillegg trekker det mye mer strøm i live view modus.

Har du kameraet på stativ, bør du fortrinnsvis benytte deg av live view. Skarphetsinnstillingen til kameraet er litt annerledes i live view, og da til det bedre! Noter deg at live view ikke fungerer særlig godt på motiver som er i bevegelse. Bruker du en ekstra lang tele så kan selv bevegelsen i månen være nok til at live view sliter med å "feste seg".


10 - Skitten frontlinse
Dette burde være et opplagt tips, men overraskende mange har en for tilsmusset frontlinse. Husk derfor å rense frontlinsen ved jevne mellomrom, og/eller når du ser behovet. Om ikke, så kan det bidra til uklare bilder.

NB - vær trygg på at du vet hvordan frontlinsen skal rengjøres før du gir deg i kast med det. Gjør du det feil så kan du risikere å ripe opp linsen. Her kan du lese mer om det å rense frontlinsen.


11 - ISO
Har ISO betydning for et bildets skarphet? Vel, svaret er både et direkte ja og et indirekte ja.

For å få en tilstrekelig kort lukker i dårlige lysforhold, så kan ISO skrus opp. Har du en lukker på 1/2 sekund ved ISO 100, så vil du få en lukker på 1/125 sekund ved ISO 6400. Har du en 100 mm på ditt kamera så vil du uten problemer kunne holde kameraet i ro slik at du unngår rystelser og uskarpe bilder. Det du imidlertid kan oppleve er at bildet virker uskarpt pga korn og støy som kan komme pga den høye ISO verdien. Den beste løsningen vil da være å benytte stativ - da kan du beholde den gode ISO 100 og benytte så lang lukker som lysforholdene krever.


12 - Fokuspunkter og kontinuerlig fokus
På de fleste speilreflekskamera kan du innstille til at autofokus (AF) skal benytte seg av ett eller flere fokuspunkter. Jeg selv velger i de aller fleste tilfeller å kun benytte ett enkelt fokuspunkt. På denne måten er det jeg som styrer 100 % hvor skarpheten i et bilde skal være. Situasjoner hvor jeg benytter flere punkter er når jeg fotograferer fugler i flukt og gitte idretter (f.eks. fotball). Jeg tar fortsatt utgangspunkt i ett fokuspunkt, men jeg legger til en del støttepunkter rundt det ene.

Avhengig av kameramodell kan du innstille at kameraet skal bestemme hva som skal legges i fokus (det hensyntar ofte det som er mest dominerende i nærheten), eller du kan legge en samling av fokuspunkter til et gitt område i bildeflaten. Du kan lese mer om de ulike fokusmetodene her.

Ditt kamera er med høy sannsynlighet innstilt til One Shot mht autofokusmetode. I tillegg til dette valget har du også en mulighet til at kameraets autofokus automatisk fokuserer på et bevegelig motiv så lenge du holder knappen nede og følger motivet med kameraet - denne funksjonen betegnes kontinuerlig autofokus. Den er ypperlig å bruke under actionfotografering når du tar mange bilder i sekundet. Hos Canon heter funksjonen AI-Servo, på andre merker kan den hete C-AF eller AF-C.


13 - jpeg vs. raw
De fleste nybegynnere starter med å ta bilder i bildeformatet jpeg. Etter hvert som man vokser inn i foto som hobby, velger flere å konvertere til raw-format. Kort fortalt blir bilder tatt i jpeg ferdigbehandlet av kameraet, mens raw-format bilder må etterbehandles i et fotoprogram.

Bilder kan etter de er eksponert tilføres en økt grad av skarphet. Da det er kameraet som prosesserer jpeg bilder er det også kameraet som fastsetter jpeg's bilders skarphet. Dette kan du påvirke ved å sette standarden til mer/mindre skarphet i kameraets meny. Og/eller du kan i ettertid gjøre det samme i et fotoprogram.

Raw-format er som betegnelsen tilsier, en fil med rådata. Dvs. at kameraet har ikke gjort noen justeringer av bildet, verken skarphet eller andre forhold (fargemetning, kontrast, mv). Tar du bilder i raw-format kan du i et fotoprogram tilføre ønsket mengde skarphet. Du har langt mer kontroll med et raw bilde enn et jpeg, da du har betydelig mer bildeinfo (data) og arbeide med.


14 - Billige vs. dyre objektiver
Mange som går til innkjøp av sitt første speilreflekskamera kjøper dette sammen med et såkalt kit- objektiv. Funksjonsmessig er denne type objektiver meget fin, men kvalitetsmessig ligger de nok i nedre halvdel. Dog, som lykkelig amatør vil du antagelig ikke oppleve gedigne forskjeller mellom et rimelig og dyrt objektiv. Men, er du ute etter de optimale resultatene så er det en del å hente på å investere i et godt objektiv.

Dyrere objektiver vil nok kunne fremstille dine bilder skarpere enn de rimelige objektivene, men om det er verdt prisen skal ikke jeg begi meg ut på å diskutere. Canon produserer flere 50 mm objektiver. Det rimeligste kan du få for rundt kr. 700, det dyreste koster over kr. 13.000. Dyre objektiver gir deg nok også mer enn "bare" bedre skarphet (sjekk gjerne min artikkel om objektiver). Forskjellen på bilder tatt med et dyrt kvalitetsobjektiv vs. et billig sees enda bedre dersom du zoom inn på bildet (på en stor skjerm).


15 - Hev speilet
Har du lest alle tipsene til nå, så har du fått med deg at skarpe bilder oppnås ved å unngå rystelser. Inne i ditt speilreflekskamera befinner deg seg et speil (derfor navnet "speilrefleks"). Når du eksponerer et bildet går speilet opp og ned igjen. Har du kameraet på stativ for å benytte lang lukker, vil speilet skape en liten bevegelse som kan påvirke skarpheten i bildet (spesielt tatt med lukkertid mellom 1/4 og 1/30 sekund).

For å eliminere denne rystelsen, kan du på enkelte kameramodeller løfte opp speilet før du tar bildet. Sjekk manualen for hvordan du gjør dette på ditt kamera.

Dersom du benytter deg av Live view vil denne funksjonen også løfte opp speilet i forkant av eksponeringen.


16 - Dybdeskarphet og hyperfokalavstand
Dybdeskarphet uttrykker noe om hvor stor del av et bilde som fremstår skarpt - fra det som er nærmest kameraet til det som er lengst i fra. På engelsk betegnes dybdeskarphet Depth of Field (forkortet til DOF).

Når du tar landskapsbilder ønsker du ofte at både forgrunn (en liten busk eller en fin stein) og bakgrunn (fjellet langt i det fjerne) fremstår som skarp. For å få til dette kan du benytte "hyperfokalavstanden" (avstand til nærmeste punkt i motivet som er skarpt når objektivet er innstilt på uendelig). Hyperfokalavstanden påvirkes av flere forhold, som f.eks. blender, kameratype (fullformat el. med APS-C sensor) og brennvidden på objektivet. Det er ulike metoder du kan benytte for å beregne hyperfokalavstanden, den enkleste er kanskje å bruke en Depth of Field kalkulator (f.eks. DOF Master), som kan lastes ned til din mobil.


Fototips A - 17 - dof

Ønsker du ikke å bruke app'en, kan denne tabellen være et godt utgangspunkt.



- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - o o - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -



Jeg håper du fant nytte i noen av tipsene! Har du tips til meg, eller har kommentarer til noe av det jeg har skrevet, setter jeg stor pris på å høre fra deg. Gå inn på "Kontakt" eller trykk på facebook symbolet nederst på siden.